Aslak Hætta

Aslak Hætta var en norsk samisk opprører og reindriftssame, mest kjent som en av lederne for Kautokeino-opprøret i 1852.

Hætta var en av mange som ble grepet av den læstadianske vekkelsen i slutten av 1840-årene. I 1852 ble han arrestert for å ha forstyrret gudstjenesten og dømt til en mindre fengselsstraff samt betydelige saksomkostninger.

I forbindelse med inndrivelse av saksomkostningene og arrestasjonen av Ellen Skum, Hættas svigerinne, ble det en opphisset stemning. Hætta sto deretter i spissen for de såkalte Kautokeino-opptøyene, der 35 mann med en stor reinflokk dro mot Kautokeino, plyndret og brente handelsstedet ned og drepte lensmannen, svenske Lars Johan Bucht og en svensk handelsmann. Flere ble mishandlet, og sogneprest Waldemar Hvoslef ble banket opp. Opprøret ble til slutt slått ned av andre samer.

Opprørerne ble arrestert, fem av dem ble dømt til døden, men bare to dødsdommer ble fullbyrdet. Hætta og Mons Somby ble henrettet ved halshugging i Alta i 1854. De hodeløse kroppene ble begravet i Kåfjord, mens hodeskallene ble sendt til universitetet.

I 1990-årene reiste slektninger etter de henrettede krav om å få kraniene utlevert til gravlegging. Det viste seg da at Hættas hodeskalle allerede i 1856 var overført til universitetet i København. Etter utlevering ble de to kraniene gravlagt på Kåfjord kirkegård i 1997.