En bøkker, bødker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Det likner på lagging som er en egen teknikk for å lage kar og bøtter av staver.
Bøkkerens produkter var nødvendig emballasje for oppbevaring og transport av varer som vin og spekesild, og i enhver husholdning fantes flere typer kjørel laget av bøkkere.
Tysk plansje fra 1880 som viser bøkkere i arbeid.
Nyheter fra iTromsø av Åsgeir Johansen Oppdatert:
Ildsjelen Aksjon-Kjeldsen
Selv om han i dag huskes som «Bru-Kjeldsen», hadde Erling Kjeldsen (1896–1964) flere saker han brant for.
FOLKELIG: Erling Kjeldsen er her under det man antar er grunnsteinsseremonien for Tromsøbrua i 1958. Hans talegaver skal ifølge redaktør Kjell Larsen ha grenset til det geniale. Bildet befinner seg i Perspektivet Museums samlinger og er gjengitt med deres tillatelse. Foto: Arthur Sjøtun/ PEM-ASJ-00090
Hovedbildet er tatt i 1958 under en seremoni som man antar er nedleggingen av grunnsteinen for Tromsøbrua. 3. juli 1985, på dagen et «kvartsekel siden Kjeldsen sto på bru-triumfens tinder», fant Bladet Tromsø det betimelig å ta for seg denne mannens bragder. Der kommenteres det at Kjeldsen var den første innfødte tromsøværing som hadde fått sitt eget monument i helfigur.
Hardnakket
– I det hele tatt er det bare Roald Amundsen som kan slå ham i bronsefremtreden. For øvrig ingen sammenligning utover at begge eide uvanlige evner til å stå hardnakket på sitt, skrev Kjell Larsen, nyhetsredaktør i Bladet Tromsø.
Erling Kjeldsen skal blant annet ha æren for at undervisningsspråket i Tromsøysund kommune, hvor han bodde, ble endret fra landsmål (et annet navn på nynorsk) til bokmål etter en folkeavstemning.
Tordentale
Noen år senere troppet han opp i Tromsøysunds herredsstyre for å kreve bedre representasjon for Tromsøyas beboere i en tid der den politiske makten i Tromsøysund kommune lå i Tromsdalen.
– Etter noen møter ble han grundig lei, fyrte av en tordentale der han erklærte at her hadde han ikke mer å gjøre. Dermed marsjerte han rett ut, skrev «Tromsø» 3. juli 1985.
Kjell Larsen beskriver Kjeldsen som en knallhard mann som tilsynelatende ikke «tålte motsigelser».
– Men egentlig elsket han dem – som grunnlag for å øse på for fullt av sitt store arsenal av tale- og skrivekunst med en folkelig appell som kunne grense til det geniale.
Inspiserte brua daglig
Men kampsaken hans ble Tromsøbrua, en idé han lanserte allerede i 1925 under innvielsesmøtet for Tromsø Maskinistforening. Og da de talte bruas sak i Oslo, var hans «Kortvokste, intensive og uanfektet folkelig veltalende skikkelse» et naturlig midtpunkt.
– Erling «Bru»-Kjeldsen fulgte med brua si. Daglig var han på inspeksjon av trafikk så lenge han levde. Det ble et tomrom en tid før han kom på plass igjen i helfigurlig bronse ved bruhodet. Utrolig mange enkeltmennesker bidro til det som en personlig takk til en eiendommelig skapende og utrolig folkelig fascinerende tromsøværing, skrev Kjell Larsen avslutningsvis.
ROCKA SELSKAP: Rett bak Erling Kjeldsen ser vi Bjørn «Little Henrik» Henriksen, byens første rockestjerne. I motsetning til kameratene ødelegger han ikke rockesveisen ved å ha på seg lue! Bildet befinner seg i Perspektivet Museums samlinger og er gjengitt med deres tillatelse. Foto: Knut Dyvik/ PEM-KDY-00118
Minnesmerke utenfor tinghuset
Reist til minne om Erling Kjeldsen (1896-1964), initiativtaker til konstruksjonen av Tromsøbrua (åpnet 1960).
Minnesmerket reist etter initiativ fra Tromsø kommune. Komiteen etablert av formannskapet sommeren 1975.
Bronsen utført av Ulf Dreyer 1977, monumentet avduket 26.11.1978.
søsken eller etterkommere;
bror: Einar Salomonsen f.1887 - utvandret til USA i 1905
halv-søsken eller etterkommere;
niese: Johanne Margrethe Marie Buschmann f.1884 i Øksnes NO
- ang til Sørvaranger FI
hans onkler og tanter eller deres etterkommere;
tante: Johanne Lovise Olsdtr f.835 i Overhalla NT - viet her i 1865
tante: Marit Andreasdtr f.1824 i Overhalla - konf her i 1839
s.barn: Antonette Johana Sofie Olausdtr f.1865 i Hol (Tjeldsund) NO
- trolig ug jordmor i Sortland NO i 1910